Et brudd, Et brudd

28.09.2018 – Et skudd
02.11.2018 – Et brudd

Det handler selvsagt om KrF, partiet som magisk nok i 2017 fikk 122 797 stemmer uten å love noe som helst. Og som i sin egen eim av tåke klarte knapt få frem noen ord om hvor de skulle og ikke skulle. Men noe klarte partiet få frem, de hadde en «annerledes søndag» og skulle ikke samarbeide med Frp. Men så gikk tiden.. 11. september 2017, ble til 28. september 2018, fra valg til landsstyremøte, fra kaos til kaos.

Etter 36 svært effektive dager, med hard arbeid, er kristenfolket delt i to. Hvem skulle tro at de skulle klare det selv etter så mange år. Partiet ligger ikke i dag med bukket rygg, men ser mer ut som det er klar for en obduksjon.

Så kan man sikkert påstå at min beskrivelse av KrF er på bakgrunn av at jeg ikke er enig i det valget de har gjort. Men jeg hadde de samme tankene før resultatet forelå. Ikke bare mister KrF sin ledestjerne, men de har bokstavelig talt revnet på midten. Etter fredagens avstemning var det ingen jubel å se, det var derimot mye tårer å spore.

De kommer til å miste viktige aktører! Landsmøtet bestod av 190 delegater, de tok valget, de skal bygge sitt parti for fremtiden, likevel, de som var der, og de som sitter på utsiden, føler ikke prosessen har vært bra nok, føler ikke valget var riktig, velger nå å vurdere sin fremtiden.

Listen er selvsagt mye lenger men peker til en dyp intern krise i et parti. Kan de redde seg fra dette, vil det bli utbrytere som starter noe eget? Vil Ropstad, som har spilt i kulissene som kun man har sett fra en noe mer kjent nestleder, Trond Giske, tidligere, kunne lande en avtale med både Venstre, Høyre og FrP?